Praksismodellen «Kommunene som helhetlig praksisarena»

Mål:

 

Utvikle og teste en ny praksismodell som skal:

✔️ Gi studenten fremtidsrettet kunnskap og erfaring med pasientflyt

      innad i kommunehelsetjenesten

 

✔️ Øke antall praksisplasser med 75 % gjennom å ta i bruk flere enheter

✔️ Utforske bruk av aktivitetskort som studentaktiv læringsaktivitet

✔️ Gi studentene tverrprofesjonell samhandlingskompetanse

✔️ Synliggjøre kommunen som en attraktiv arbeidsplass

 

Bakgrunn

Bakgrunnen for denne praksismodellen er at Namsos kommune ønsker å gi studentene en mer helhetlig innsikt i helsetjenester og pasientforløp innad i en kommune. Det er mye spennende som skjer i kommunehelsetjenesten, og ved å belyse dette tydeligere i studietiden kan det synliggjøre kommunen som en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede sykepleiere. Hovedfokus dreies fra å ta utgangspunkt i avdelingen/praksisplassen til læringsutbyttene når studentene skal ha praksis i kommunen. Med utgangspunkt i læringsutbyttene ønsker vi å vise at de ulike læringsmålene kan oppnås på flere arenaer i kommunen, enn der vi vanligvis plasserer studenter i praksis. Vi tror det ligger et uutnyttet potensiale for flere praksisplasser i kommunehelsetjenesten ved å snu om på den tradisjonelle tankegangen om plassering av studenter.

Gjennomføring

Modellen legger opp til at studenten får tildelt en praksiskommune ved oppstart på studiet. Dette skal være studentens kommunale praksisarena gjennom hele studieløpet og skal bestå av praksisperioder på til sammen 31 uker. Kommunen får tildelt alle sine studenter allerede første studieår.


Kommunen oppretter en stilling som fagansvarlig veilederkontakt i 50 % stilling som skal være kontaktleddet til universitetet og studentene. Fagansvarlig veilederkontakt skal bidra til at studentene blir tatt godt imot og at de får gode praksisarenaer i kommunen. Dette skal komme alle student- og elevgrupper som har praksis i kommunen til gode.

Gjennom fire praksisperioder i samme kommune skal studentene få mulighet til å følge pasientene over en lengre periode. De vil bli kjent med helheten i kommunal sektor og alle nivåer i omsorgstrappen på tvers av tjenestesteder. Studentene vil få innsikt i hvordan ansatte i kommunen tenker helsefremming og forebyggende innsats i samhandling med bruker/pårørende, og hvordan samhandling mellom forvalting og tjenesteytingen foregår for å oppnå trygge og forutsigbare pasientforløp.

Praksismodellen vil styrke praksisfeltets ansvar og rolle i opplæringen. Ansatte vil i større grad involveres i studentenes læring og valg av fokus på hva som er viktig og relevant for å lære sykepleieutøvelsen. Dette skal bidra til praksisnær utdanning. 

Kommunen har utarbeidet et veilederhierarki med tilhørende rollebeskrivelser som gir oversikt over veiledningsarbeidet i kommunen. En sentral rolle her er basisveiledere som skal ha hovedansvaret for studentene på sin enhet/avdeling.

Slik kan det veilederhierarkiet illustreres: 

Basisveiledere og veiledere skal ha kontinuerlig dialog om studentens progresjon. Når studenten kommer tilbake til ny praksisperiode er man allerede kjent for hverandre. De kan starte rett opp med  å videreutvikle områder fra forrige periode, i tillegg til å ha fokus på nye læringsutbytter.

 

For at veilederne skal oppleve trygghet i rollen som veileder, skal det lages en struktur med et veiledernettverk slik at veilederne kan ha dialog, samarbeide og støtte hverandre i veilederrollen på tvers av enheter. Her kan også fagansatte fra universitetet delta ved behov.


Universitet vil organisere seg slik at fagansatte skal følge opp ni studenter hver. Det lages en struktur med møtepunkter for de ulike praksisperiodene, inkludert midt og sluttvurdering. Strukturen lages på praksisstedets premisser.

I løpet av prosjektet vil vi utvikle/ta i bruk et digitalt verktøy som skal gjøre samhandlingen mellom student, veileder og basisveileder så enkel og effektiv som mulig.

Aktivitetskort som studentaktiv læringsmetode

I prosjektet skal det utvikles aktivitetskort som skal benyttes som strukturerte læringsaktiviteter for studentene i praksisperiodene. Aktivitetskortene skal benyttes gjennom alle tre studieårene og vil tilpasses alle avdelinger/enheter. Basisveiledere fra alle enheter skal bidra til utvikling av kortene. Det vil bli utviklet to typer aktivitetskort: «Dagens kort» og «Casebaserte aktivitetskort». 

  • «Dagens kort» skal ta utgangspunkt i ulike læringsutbytter. De vil fungere slik at studenten velger et kort som skal fungere som en ledetråd gjennom dagen. For eksempel kan dagens kort omhandle kommunikasjon, som da vil være hovedfokus for dagens gjøremål. På forsiden av kortet skal det være hjelpespørsmål til studenten. På baksiden skal det være hjelpespørsmål for veileder som kan brukes til å refleksjon sammen med studenten. Kortene skal bidra til at både veileder og student vet hvilket fokus studenten skal ha. 

 

  • «Casebaserte aktivitetskort» skal knyttes direkte til et læringsmål. Et slik kort vil for eksempel kunne benyttes i rolige perioder på avdelingen, som forberedelse til en spesiell aktivitet eller hvis det er begrensede muligheter for å oppnå enkelte læringsutbytter på praksisstedet. Denne typen aktivitetskort kan flere studentene jobbe sammen om. Kortene vil også kunne legge opp til utforsking av tverrfaglig samhandling, for eksempel ved at studenten skal ta kontakt med en fysioterapeut. Det vil ikke være krav til skriftlig innlevering, men studentene skal kunne reflektere sammen med sin veileder rundt tema.  

Hva er innovativt og nytt med denne modellen?

I denne modellen vil kommunen og praksisveilederne ta et større ansvar for opplæringen, enn de tradisjonelt har gjort i tidligere modeller.


Det som også er nytt er at studentene får all kommunal praksis i en og samme kommune. Dette gir studentene mulighet til å følge pasienter mellom enheter/i omsorgstrappa, og i større grad ta del i et helhetlig pasientforløp. Gjennom fokus på brukers sentrum får studentene innblikk i helheten i brukers behov, inkludert behov for støtte fra tverrfaglige ressurser utenfor studentens basisavdeling.

 
Gjennom fire praksisperioder blir studentene godt kjent med kommunen, noe som gir mulighet for at studentene kan bidra som en ressurs i form av iverksetting av enkelte tiltak som ellers ikke ville la seg gjennomføre.


Prosjektet legger opp til utvikling underveis. Det vil si at vi prøver ut ulike tiltak og måter å organisere praksis på, som evalueres, justeres og videreutvikles. Både veiledere, studenter og fagansatte ved universitetet skal delta med jevnlig evaluering, og følgeforskning er en viktig del av prosjektet.

Veiledervis.png