Mål:

​

✔️ Utvikle og implementere en ny praksismodell for praksis i hjemmetjeneste

​

✔️ Utvikle en praksismodell der studentene blir ansett som en attraktiv ressurs for hjemmetjenesten

​

✔️ Heve kvaliteten på veiledningen og å gjøre studentene til attraktive ressurser i praksis.

 

✔️ 100 % økning i antall praksisplasser innen hjemmetjeneste i deltakende kommuner

​

✔️ Utvikle en mer studentaktiv praksismodell der studentene også kan lære av hverandre

​

 

Bakgrunn 

​

Prosjektet «Studentaktiv tospann-modell» er en av aktivitetene som skal utvikles i dette samarbeidsprosjektet. Kommunene Hadsel, Bodø, Vefsn og Verdal skal fungerer som pilotkommuner og deltar aktivt i arbeidet med å utvikle den nye modellen. 

Prosjektets hensikt er å utvikle og implementere en ny praksismodell i hjemmetjenesten der studenter veiledes av tverrfaglige veilederteam under ledelse av en studentansvarlig sykepleier. Studentene arbeider i par, såkalt tospann, og går sammen til en utvalgt gruppe pasienter. 

​

 

Hvordan legger vi opp modellen?

​

I denne modellen vil en sykepleier bli ansatt som studentansvarlig sykepleier i 20 % stilling. Studentansvarlig sykepleier skal ha ansvar for alle studentene i avdelingen og holde kontakt med fagansvarlig ved universitetet. 

​

Studenten skal de fire første ukene tildeles arbeidsoppdrag hos et utvalg av brukere, valgt av studentansvarlig sykepleier. Gjerne i samråd med ledelsen på arbeidsstedet. I hele denne perioden vil studenten følges opp av ulike veiledere på praksisstedet som også er med studenten på oppdrag. Her kan alle ansatte som har arbeidsoppdrag i hjemmene til brukere være veileder for studenten. 

De fire siste ukene skal studentene gå uten veileder, men sammen med en medstudent (tospann). De vil gå sammen til et utvalg brukere som i starten består av kjente og ukjente brukere. Studentene vil i hele denne perioden knyttes til en daglig veileder, som har ansvar for å planlegge dagen sammen med  studentene, men som ikke følger studentene ut på oppdragene. Studentene blir nå sendt på oppdrag til brukere de har vært hos tidligere, men som er sammensatt av 50 % kjente og ukjente brukere for begge studenter. Det vil derfor hele tiden være kjente og ukjente oppgaver. Dette vil gi studentene utfordringer, men også trygghet. De vil måtte bidra for hverandre gjennom refleksjon om hva de gjør og erfarer.

I hele praksisperioden vil studentansvarlig sykepleier ha møter med studentene, og være deres knutepunkt gjennom oppfølging og veiledning. Studentansvarlig vil også ha hovedansvaret for vurdering av studentene. Dette får de hjelp til via daglige logger som studentene skal skrive. Den som går sammen med studentene skal også skrive i loggen hvordan studentene har utført sine oppdrag.

​

Fagansvarlig fra universitetet vil i denne modellen kunne følge studentene tettere opp, og være et bidrag til praksisfeltet. Tettere samarbeid rundt studentene kan gi oss en bedre kvalitativ prosess rundt vårt felles oppdrag.

​

I modellen vil vi også utvikle og ta i bruk aktivitetskort som en strukturerte læringsaktivitet for studentene. Disse skal utvikles i samarbeid med praksisfeltet slik at oppgavene studentene får, er i tråd med læringsutbyttene fra universitetet og situasjoner de kan møte på praksisstedet. Vi tror at disse vil kunne bidra til større refleksjon hos studentene, både før, underveis og i etterkant av  oppdrag. 

Den nye modellen skal føre til at praksisstedene ses på som et veiledningsteam, som sammen bidrar i veiledningen av studentene. Dette vil kunne føre til at steder der det er lav sykepleiedekning, så vil de nå kunne ta i mot studenter.

​

 

Slik kan tospann-modellen illustreres

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

Hva er innovativt og nytt med denne modellen? 

 

Å tenke veiledningsteam i motsetning til dagens sykepleier/student veiledningsmodell er nytt. Vi tror at det vil kunne bidra til å doble antall studenter som praksisstedet tar imot.

Vi ønsker også å utvikle en modell sammen med praksis som gjør studentene mer attraktiv som ressurs for praksis, og samtidig kunne skape en spennende og lærerik praksis for studenter.

​

 

​

​

​