top of page

Da Tonje mistet faren til kreft, bestemte hun seg for å bli sykepleier


Som sykepleier må man være samarbeidsvillig og ha omsorg for andre mennesker, sier Tonje Albinussen

I 2010 fikk faren til Tonje Albinussen (30) dødsdommen. Året etter døde han av kreft. Det skulle stake ut veien videre for Tonje.


Tekst og foto: Ida Kristin Dølmo - Pappa fikk dødsdommen i februar 2010. Det var faktisk han som oppmuntret meg til å bli sykepleier, forteller Tonje Albinussen (30) fra Rognan.

Da faren var på sitt dårligste, hadde hun lyst til å bli kreftsykepleier.

- De gjorde en fantastisk jobb, men jeg fant ut at det ble for tøft å først miste noen som står en nært, for så å jobbe med det hver dag. Men det har gjort meg sterkere som sykepleier, og jeg vet hva andre går gjennom, forteller hun.


Fascinert av nyre

I desember 2019 ble hun ferdig med studiene ved Nord universitet som operasjonssykepleier.

- Da jeg var i praksis på grunnutdanningen, fikk jeg være med på en operasjon der en pasient måtte fjerne nyren på grunn av kreft. Kirurgen tok opp nyren, delte den i to og sa: «Her er tumoren». Da ble jeg frelst, sier hun og ler.

- Jeg ville se hvordan det fungerte på nært hold.

Etter utdannelsen, har hun jobbet som operasjonssykepleier ved Nordlandssykehuset i Bodø.


Delte livets siste øyeblikk

Tonje forteller at som sykepleier må man ha omsorg og empati for andre mennesker og forstå hva pasienten trenger.

- Viktig å forstå pasienten

Det er spesielt en hendelse som har preget henne.


- Jeg husker en pasient som kom til sykehuset da hun hadde kort tid igjen. Familien hadde ikke kommet enda, fordi de ikke visste hvilke rettigheter de hadde. - Jeg forklarte dem at de hadde krav på omsorgspermisjon.

Det førte til at sønnen kom langveis fra og fikk være med på morens siste del av livet. Ble operert selv

Også personlige erfaringer har gjort at hun holder et ekstra øye med pasientene.


- Da jeg opererte korsbåndet i 2018 og lå på operasjonsstuen, kom det folk fra alle kanter. Det var tøft at alle kastet seg på meg. Man må se an om pasienten er nervøs eller ikke. Det er viktig at ikke alle som er på operasjonsstuen stormer til, men at noen holder seg i bakgrunnen, sier hun og tilføyer:

- Vår jobb starter lenge før pasienten kommer til operasjonsstuen, og den varer til etter at operasjonen er ferdig, sier Tonje.

bottom of page