Tekst og foto: Anette Fredriksen
Heidi Krutådal brenner for sykepleieryrket, og god behandling av den samiske pasienten.
Hun hadde sin første sommerjobb på sykehjem. Det var det som gjorde at hun ville ta helsefaglig utdanning.
- Å jobbe med pasienter og ha pasientkontakt, det gir en god følelse av at man bidrar og gjør nytte for seg. I tillegg var det et godt miljø på arbeidsplassen og jeg trivdes. Da var det enkelt å velge veien videre, forteller Krutådal som tok utdanninga si i Mo i Rana.
Bachelor i sykepleie gir mange muligheter for videreutdanning. Blant annet innen intensiv, operasjon, anestesi, psykiatri, geriatri, kreft, gastro og revma.
- Det er veldig mange muligheter, og dagene er varierte. Jeg føler at jeg har fått utviklet meg mye, både faglig og personlig. Man føler at man får virkelig bidratt med det man kan, sier Krutådal.
Samisk bakgrunn
Krutådal jobber nå som sykepleier på kreft- og infusjonsklinikken ved Helgelandssykehuset.
- Sykepleieryrket er lærerikt og spennende. Men, det kan også være tøft. Vi blir godt kjent med pasientene. Vi har både kreftpasienter og andre pasienter med kroniske lidelser. Det er vondt å se pasienter som lider, men det er også godt når man klarer å få dem gjennom behandlingen, og vi klarer å få pasientene til å føle seg trygge. Det er en fin jobb. Jeg er veldig glad i yrket mitt, og ville valgt det igjen.
Noen ganger får de inn pasienter med samisk bakgrunn. Mange har norske etternavn og snakker norsk, men har samisk språk som morsmål. Det kan noen ganger være utfordrende.
— Dette gjelder først og fremst eldre, demente pasienter. Noen mister stadig mer av det norske språket, mens morsmålet henger igjen. Mange i helsevesenet misforstår da pasienten, og tror at de har mistet talespråket.
Tilbakemeldingene fra enkelte samiske pasienter har gitt økt fokus på samisk kulturforståelse i helsevesenet.
Krutådal har derfor deltatt i en programgruppe som har levert et nytt forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning, som er sendt til høring. Den har som formål å gjøre flere ansatte i helsevesenet oppmerksom på problematikken.
- Det har vært lærerikt. Nå er det utarbeidet nye retningslinjer for en samisk sykepleierutdanning der perspektivet og fokuset er for samiske pasienter, og som nylig er sendt på høring. Den første samiske sykepleierutdanningen starter ved Samisk høyskole i Kautokeino, men vi håper at flere høyskoler vil ta i bruk de nye retningslinjene. Krutådal mener at flere burde ha kunnskap om den samiske befolkningen.
— Det skader ikke å spørre.
- Det er fremdeles folk som har fordommer mot den samiske befolkningen, og det er kanskje ikke så gøy å bli møtt med det, når man i utgangspunktet er litt redd for å komme på sykehuset, men det bunner først og fremst i uvitenhet. Det er derfor behov for sykepleiere med kunnskap om den samiske befolkningen. De har ofte mer å slite med enn den norske pasienten. Både med språk, bakgrunn og hvordan de blir møtt.
Et eget kompetanseområde
Bakgrunnen for forslaget er at Sametinget i 2019 ba Kunnskapsdepartementet om at det skulle utarbeides en nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning. I utdanningen skulle perspektivet og fokuset ligge ved sykepleie for samiske pasienter.
Programgruppen, med Heidi Krutådal, har foreslått et eget kompetanseområde med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser som fremhever fornorskingspolitikkens konsekvenser for samenes helse, språk og livsgrunnlag.
Programgruppen ønsker å fremheve at den samiske historien, hvor flere har opplevd å bli fratatt til morsmål, sin kultur, sin identitet og sitt livsgrunnlag. Dette er viktige aspekter som påvirker helse og livsvilkår, og er derfor inkludert i forskriften.
Denne saken er skrevet av Helgelandssykehuset i samarbeid med Sykepleier i Nord.