- Nordlendinger er fantastiske, sier Sarah Warpe (34).
Tekst og foto: Svein-Arnt Eriksen Måten å være på er ganske forskjellig i Bodø, sammenlignet med Mandal. Men her føler hun seg likevel som hjemme etter bare noen få måneder som bodøværing, sier Sarah, som har fått seg jobb som sykepleier ved Bemanningssenteret på Nordlandssykehuset. - Jeg har allerede begynt å ta litt etter en typisk nordnorsk talemåte, altså rimelig direkte, sier Sarah. For en sørlending vil som regel ordet «greit» og det er «ikke greit» dekke svært mange av hverdagens hendelser. Nordlendingene er kjent for å ha et noe mer fargerikt vokabular, etter manges mening.
«Det er veldig befriende! Som å kaste av seg flere kilo med hemninger.
Den heller rolige og sindige, smått filosofiske sykepleieren fra Mandal sør i Norge, sier hun har merket forskjellen, men at hun nå etter kort tid i Bodø faktisk liker forandringen.
- Det er veldig befriende! Som å kaste av seg flere kilo med hemninger. Jeg liker at folk sier det de mener. Så slipper en å tenke på hva de muligens mente, sier Sarah, som hele sitt liv alltid har hatt voldsomme planer om framtida. Nå vil hun ta det litt mer på hælen, og nyte jobben som nyutdanna sykepleier.
- For det er et spennende yrke. Jeg får utløp for min nysgjerrighet både for faget og de menneskene jeg møter. Det er mye nytt å lære hver dag, nye sykdomsbilder og problemstillinger. Det føles godt å ha en jobb der kravet til oppdatert kunnskap er med i stillingsbeskrivelsen.
Kommet for å bli
Allerede liker hun seg så godt her at hun og samboeren har etablert seg med hus på Mørkved.
- Jeg føler meg hjemme her, og er vel kommet for å bli, sier Sarah, som vokste opp både i Mandal og Flekkefjord. før studier førte henne til Bergen og Oslo, hvor hun ble værende i 13 år.
- Oslo er bra, men det er en stressende puls der. Bodø er ikke så stor, en perfekt mellomting, med de fantastiske Børvasstindene som ramme. Du ser de fra over alt, et monumentalt referansepunkt. Bodø ligner på Mandal ved at det er en kystby, og det bidrar til hjemmefølelsen, ler Sarah.
- Hva liker du best med Bodø?
- Førsteinntrykket er veldig bra. Her er oversiktlig, lett å ta seg fram. Roen, skogen, fjellene jeg går i så ofte jeg kan. Det gjør godt i sjela.
Sarah, som beskriver seg selv som rolig og tenksom, filosofisk og nysgjerrig, har vært på en lang dannelsereise, mener hun.
Hun har tatt seg tid til å observere og fundere over det hun har sett og hørt gjennom mange år.
Respekt for mennesker - ikke for merkelapper
- Jeg har med meg mange gode erfaringer inn i sykepleieryrket, sier hun.
I tillegg til sykepleierutdanningen hun fullførte i vår ved Lovisenberg Diakonale Høgskole, har Sarah en master i kriminologi.
- Det har vært utrolig spennende år i Oslo, som har lært meg mye om mennesker og mye om meg selv. - Vi er bare mennesker som møter mennesker I Oslo jobbet Sarah med rusmiddelavhengige og mennesker med prostitusjonserfaring, både på lavterskeltilbud og i oppsøkende arbeid ute i Oslos gater.
- Jeg har sett at det finnes en enorm styrke i oss alle. Jeg har også reagert på en tendens til at samfunnet stigmatisere de som sliter mest. Det at en kommer i skade for å overse mennesket bak alle merkelappene som lett blir påklistret, det opprører meg, gjør meg sint. Vi er bare mennesker, som møter mennesker. At Sarah valgte å bli sykepleier nå i godt voksen alder etter annen, solid utdanning i boks, er litt atypisk.
- Etter noen år gikk sorgen over fra forferdelig til levelig.
- Hvordan henger det sammen?
- Historien er at mormor oppfordra meg til å bli sykepleier som henne, men jeg hadde andre planer. Faktisk tenkte jeg at jeg aldri ville sette mine bein på et sykehus. Da min mor gikk bort av kreft var jeg i begynnelsen av tjueårene. - Det var en tung tid, men jeg så også hvordan sykepleiere tok vare på både mamma, meg og resten av familien. Etter noen år gikk sorgen over fra forferdelig til levelig - så til noe som faktisk føles som en styrke. Tanken begynte å modnes om at det kanskje var sykepleier jeg skulle være, et yrke jeg allerede føler meg veldig hjemme i, sier Sarah.
Artikkelen inngår i prosjektet Sykepleier i Nord.