- Disse fantastiske hjemmesykepleiere, de er alltid smilende og positive, og man får etter hvert et spesielt forhold til hver og en.
Tekst/foto: Snorre Nicolaisen Det sier Lisbeth Lundestad (53). Hun har vært innom flere sykehus gjentatte ganger de siste årene. Hun har siden tenårene vært plaget av klasehodepine, og har i løpet av det siste året blitt operert for tykktarmkreft.
Lisbeth har lang erfaring med sykepleiere, både som pasient, og som pårørende. Hun er svært takknemlig og full av respekt for sykepleieryrket. - Hjemmesykepleien opprettholder min livskvalitet, hevder hun.
- Viktig med åpenhet
Lisbeth er opprinnelig fra Nannestad, men Amors piler hentet henne til Andåsen i Mosjøen for over 20 år siden. Hun vil gjerne dele sine erfaringer med sykepleiere og hjemmesykepleien.
- Vil ingen snakke åpent om sine plager, utfordringer og erfaringer, får vi heller ikke gitt dette yrket den oppmerksomheten det fortjener, sier hun. Hun fikk tykktarmkreft og ble operert i 2020, mens diagnosen klasehodepine har hun hatt i 13 år. Selv om anfallene skriver seg tilbake til tenårene.
Tilrettelagt medisinering
Hun har i det siste ett og ett halvt år vært avhengig av hjemmesykepleien og fått installert en alarmknapp om hun trenger akutt bistand. Etter strenge krav kan hun til en viss grad medisinere seg selv, men om mengden ikke strekker til for å døyve smertene ved klasehodepine-anfallene må hun tilkalle hjemmesykepleien.
Hun har kun tilgang til oppmålte doser medisin som er klargjort av hjemmesykepleierne og godkjent av leger.
Lisbeth har en såkalt «Butterfly» som blir satt på kroppen for injeksjon av medisinene. Dette er en subkutan kanyle (underliggende nål), som er langt mindre smertefull enn intramuskulære injeksjoner. En annen fordel er at hun slipper gjentatte stikk.
Daglig besøk av hjemmesykepleier
Julie Langnes i hjemmesykepleien er kommet for å se til Lisbeth. Hun viser hvordan dette gjøres, og forklarer at man skifter butterfly relativt ofte slik at den ikke blir sittende på samme sted over tid.
Foruten å skifte Butterflyen, går de over medisiner og protokoller samt andre prosedyrer som er nødvendig. Lisbeth må ha medisinering og oksygentilførsel ved anfallene, og alt krever nøye opplæring og overvåkning fra hjemmesykepleierne.
"Innen hjemmesykepleien må vi kunne det meste innen akuttmedisin, men også tilretteleggelse for mennesker som vil bo hjemme så lenge som mulig er viktige arbeidsoppgaver".
Hjemmesykepleier Julie Langnes.
- Hjemmesykepleierne fortjener virkelig skryt. Dette er et system som fungerer, sier Lisbeth, før hun fortsetter.
- Disse fantastiske hjemmesykepleiere, de er alltid smilende og positive, og man får etter hvert et spesielt forhold til hver og en. De har alltid tid til en liten prat, noe som kan være meget viktig da noen dager er tyngre enn andre. Jeg har ikke hatt den stabiliteten og tryggheten uten dem. De utgjør forskjellen som gjør at jeg og andre kan bo hjemme, sier Lisbeth.
Trygghet
Hun har en klar mening om at behovet for hjemmesykepleiere og sykepleiere generelt er stort. Og at noen kanskje mener at yrket er ensidig, mens det i virkeligheten er allsidig.
Tryggheten hjemmesykepleien gir, gjør at mannen til Lisbeth kan gå på jobb og fungere der uten å måtte være konstant engstelig for situasjonen i hjemmet. Alarmknappen gjør at hjemmesykepleien er på plass innen 10 minutter, en sikkerhetsfunksjon som Lisbeth har vært nødt å bruke de gangene anfallene har blitt uhåndterbare for henne.
Kompetanse og omsorg
Etter hvert som nær familie har fått behov for sykehjemsplass, har Lisbeth opplevd sykepleieryrket fra perspektivet som pårørende. Selv om hun kun har hatt hjemmesykepleie i ett og ett halvt år, med erfaring som pasient inn og ut av sykehus i samme periode, har hun som pårørende hatt erfaring med sykepleieryrket de siste ni årene.
- Vi opplever som familie at svigerforeldrene mine er i gode hender, og ser at de har det godt. De blir ivaretatt av sykepleierne på best tenkelig vis, og vi opplever en trygghet også her, sier Lisbeth.
Hennes svigermor bodde lenge hjemme før hun fikk plass på sykehjem, selv om hun trengte hjelp og oppfølging i det daglige. Etter en tid fikk svigermoren hjemmesykepleie, og det åpnet for en helt annen hverdag for Lisbeth og hennes mann.
- Vi kunne gjøre ting vi ellers ikke hadde hatt anledning til, noe andre tar for gitt. Samtidig fikk vi et mer normalt forhold som pårørende og ikke som pleiere. Ensomheten er nok det verste med å bli syk, og når pårørende blir pleiere mister pasienten noen sosiale verdier. Hjemmesykepleien gjør at forholdet mellom pårørende og pasient blir av en mer verdig karakter, og man forlenger oppholdet hjemme på grunn av denne stabiliteten, mener hun. - Sykepleierne har alltid vært tilgjengelige og til stede når vi trengte det, både for mine svigerforeldre, men også for oss som pårørende. Jeg ser det har vært stressende for sykepleierne under pandemien, med økning i arbeidspress. Allikevel beholder de roen og gjør jobben optimalt, både service og omsorg er imponerende på alle måter, forteller Lisbeth.
Hjemmesykepleierne tilrettelegger
Hjemmesykepleierne spiller en stor rolle for hjemme-rehabilitering, der de legger forholdene til rette for at man skal kunne klare seg selv, og kunne bo hjemme lengst mulig. Liggetiden på sykehusene blir effektivisert slik at pasienter relativt tidlig må dra hjem med ulike hjelpebehov. Da er det en viktig forutsetning at mange kan følges opp av hjemmesykepleien. Et nødvendig, viktig og betydelig arbeid, mener Lisbeth Lundestad.
Hun er også av den oppfatning at sykepleierne på sykehus har fått større og mer krevende oppgaver enn tidligere.
Livskvalitet
Selv om Lisbeth er plaget av sykdom, med daglig medisinering og oppfølging fra hjemmesykepleien, går hun turer med hunden hver eneste dag om mulig. Hund og strikking er viktige hobbyer for Lisbeth, dette er hennes avkobling og avspenning. Hun er også radioamatør med all sertifisering nødvendig for å håndtere radiobølger i eteren over hele verden, forteller hun.
- Jeg tar ikke hobbyene for gitt. Jeg vet jeg er heldig som har hjemmesykepleierne som gjør det mulig for meg å ha en god livskvalitet, sier Lisbeth.
Verdsatt og sett
Hun kan ikke få fullrost sykepleiere og hjemmesykepleien nok, og hevder at den tiden de setter av til pasienter gjør at man føler seg verdsatt og «sett».
"De er rett og slett flinke til ikke å ha en dårlig dag på jobben, og deres kompetanse gir oss pasienter en beroligende hverdag. Deres opptreden gjør at man blir i godt humør, selv om pasientene har en dårlig dag".
Lisbeth Lundestad
- Eldrebølgen er over oss, og samfunnet må ha flere utdannet innen helsesektoren. Vi er alle som en helt avhengige, på et eller annet tidspunkt, av sykepleierne. Ikke bare med tanke på en selv, men også i forhold til venner og familie, sier hun.
Arbeidet hjemmesykepleien og sykepleiere gjør, gir oss pasienter en hverdag som hadde blitt svært forringet og vanskelig uten denne profesjon. Politikerne må våkne og rette søkelys mot den økende sykepleiemangelen. Hjemmesykepleierne gir oss livsmestring, trivsel, pågangsmot og glede, avslutter en bestemt Lisbeth Lundestad.