Sykepleiere de beste lederne


Sykepleiere god på iverksettelse. (Fotobank)

Sykepleiere er de beste til å lede arbeidet med nye helsereformer i de kommunale pleie- og omsorgstjenester.


Av Svein-Arnt Eriksen Ledere som skal iverksette statlige helsereformer må være sykepleiere i bunn, ikke nok å være god på økonomi og personal. Det viser en ny studie ved Nord universitet, som har sett på hva som skal til for at nye helsereformer skal ivareta pasienter og brukere best mulig, og ikke bare bidra til effektivisering av helsetjenestene. Bakteppet er en aldrende befolkning der flere blir syke. Det fører til at det oppstår komplekse og utvidede omsorgsbehov, samtidig som det er begrensede ressurser, går det fram. Som et svar på disse utfordringene, har staten satt i verk flere reformer på helseområdet, kombinert med å slå sammen kommuner, viser studien. Blant de siste reformene nevner studien Samhandlingsreformen, ulike kvalitetsreformer og ledelsesforskriften-en ny forskrift (2017)-som fremhever ledernes ansvar. - Målet med studien er å beskrive utfordringene sykepleieledere i mellomlederposisjoner (ledelsesnivået nærmest pasienten og personalet) møter når de skal iverksette statlige helsereformer.

- I tillegg de strategier de velger når de samtidig skal opprettholde sitt ansvar som sykepleiere, det vil si ivareta pasientens sikkerhet og omsorgen for brukerne i hjemmetjenesten, sier førsteamanuensis Rita Solbakken ved Nord universitet. Ledere må ha sykepleiefaglig bakgrunn Avgjørende for at statlige helsereformer skal lykkes er at mellomlederne skal har en god forståelse for hva som er god sikkerhet og omsorg for pasientene, går det fram av studien. - Det vil i praksis si at de beste lederne på dette nivået er de som har en sykepleiefaglig bakgrunn, sier Solbakken.

Fortsatt er det flest ledere med sykepleiefaget i bunn på mellomledernivå i kommunehelsetjenesten, opplyser Solbakken. - Men det har vært en utvikling over tid der et økende antall ledere på dette ledernivået mangler sykepleierutdanning. Det har kommet inn flere på dette ledelsesnivået med større fokus på økonomi- og personalbehandling. - Det er også viktig. Men en leder uten faglig bakgrunn vil muligens fungere som administrator, men vil ikke kunne ivareta fagansvaret, og det vil svekke kvaliteten over tid fordi lederen ikke vil kunne vekte økonomiske og faglige prioriteringer opp mot hverandre. Men for å få til gode og effektive løsninger som er best mulig for pasientene kommer vi ikke utenom sykepleierne med deres fagkompetanse, sier Solbakken.

Ledelsens betydning for å utvikle kvalitet på sykepleien, skape en god praksis og forebygge uønskede hendelser er derfor tett knyttet til sykepleie og pasientomsorg, mener forskeren. Sykepleierne er også gode på å fordele ressursene riktig, viser studien.

Solbakken trekker også fram at sykepleierne med sitt blikk på pasientsikkerhet er gode på å identifisere og forebygge uønska hendelser i tjenesten.

Studerte sykepleiere som mellomledere i tre land Deltakere i studien er sykepleiere i mellomlederposisjoner fra Norge Sverige og Finland. Disse lederne har beskrevet utfordringene med å sette i verk statlige reformer i helsetjenesten. I tillegg er studien basert på materiale i Solbakkens avhandling, som omhandler omsorg for pasienten som kjerneverdi i sykepleieledelse i hjemmetjenesten. Det er ganske likt organisert i de tre landene. Og i alle landene er det sykepleiermangel. Intervjuene foregikk i fokusgrupper, det vil si at deltakerne kunne diskutere spørsmålene og gi hverandre innspill. Visuell metode der lederne ble bedt om å tegne ble også anvendt for å undersøke hvilke relasjoner lederne har- som kan fremme og/eller hemme omsorg i sykepleieledelse.


- I tillegg til å framheve behovet for sykepleierkompetansen på dette nivået av ledelsen, trakk de også fram at det måtte være formelle ledelsesnettverk i kommunene, der lederne kunne gå for å samtale om god ledelse. Dette var ikke noe de kunne diskutere med sine ansatte, sier Solbakken. Det tredje poenget for å lykkes med å sette i verk statlige reformer var at lederne hadde støtte fra sine overordnede. Solbakken konkluderer med at ledere på førstelinjenivået må ha utdanning innenfor sykepleie primært, men at de i tillegg må ha kompetanse i økonomi og i personalbehandling. Disse er de beste til å sette i verk reformene og samtidig i vareta pasientsikkerhet og god omsorg. De viser også stor klokskap i å prioritere slik at de også ivaretar et økonomiansvar.

Førsteamanuensis Rita Solbakken. Foto: privat

Forskeren tar også opp kulturen i helsetjenesten, og tar til ordet for at det må ligge en visjon i bunn om at det er pasienten og brukeren som er det viktigste med tjenesten, og ikke nødvendigvis å holde budsjettene. - Poenget må være at alle har en forståelse for at de skal lage gode tjenester til beste for pasienten. Det kommer fram at noen av sykepleielederne opplever at omsorgen til pasientene har vært truet av reformer og ledelsesutdanning med manglende fundament i helsetjenestene, sier Solbakken.

Lederutdanning i kommunene Hun har i sin doktoravhandling utviklet en teori som kan anvendes i lederutdanning for kommunehelsetjenesten der omsorg for pasienten er kjerneverdien i hele organisasjonen.


Avhandlingens hovedfunn sammenfattes i teorien «Huset skapt med omsorg i sykepleieledelse». Husets rom består av: omsorgen for pasienten – pasientens rom, omsorgen for ansatte – ansattes rom og omsorgen for lederskapet – lederskapets rom.


Organisasjonen forstås som en ytre ramme mer enn et rom og står på en etablert verdigrunn som skaper det indre motivet for omsorg i sykepleieledelse. Sykepleielederne beveger seg bevisst mellom husets rom og posisjonerer seg der enten som iakttaker eller deltaker, samtidig som deres behov for kompetanse og for å inngå i et fellesskap synliggjøres.


Teorien gir et viktig kunnskapsbidrag til hvordan omsorg for pasienten fremmes, krenkelse forebygges og lidelse lindres gjennom sykepleieledernes omsorg for pasienten, omsorg for ansatte og omsorg for sykepleielederen selv, ifølge avhandlingen.